Reddet av akademia – Tor Wallin Andreassen
Er det ett råd Andreassen gir til dagens studenter, så er det ikke å henge seg sånn opp i karakterene. Gode karakterer får deg til intervju, men ikke nødvendigvis lenger.
NYE TONER Hva gjør en NHH-professor når han ikke foreleser? Han drar frem gitaren og sikter mot nye høyder.
Foto: PrivatOm karakterjaget
Det har vært mange økonomer som har dominert norsk samfunns- og næringsliv opp gjennom tidene, selv om de ikke hadde gode karakterer på skolen. Demp litt på karakterjaget, og bruk mer tid på sosiale aktiviteter. Vær reflektert og samfunnsnyttig, ikke bli en fagnerd og lesesalsliter, slik jeg var. Forsøk heller å skille deg ut fra røkla. Vis deg som et reflektert, engasjert og sosialt ansvarlig menneske.
Om sin egen studietid
Jeg hang over bøkene for å bli ferdig. Riktignok var jeg med i en børsgruppe, men var nok henimot en kjedelig type. Og ja, jeg angrer på at jeg ikke var mer sosial og tok større del i det utrolige NHH-studentmiljøet. Jeg ville nok gjort ting annerledes i dag, men den gang følte vi at livet var for kort, og at vi ikke kunne komme fort nok ut i jobb, tjene penger og begynne voksenlivet. Det å studere var ikke så forbasket lukrativt, akkurat. Mitt mål var å ha minst mulig studielån.
Vendepunkt
Etter ti år i næringslivet begynte jeg på slutten av 1980-tallet i Orkla. Der opplevde jeg en omorganisering som gjorde at jeg sluttet, og begynte å forelese på BI på kveldene. Dette gav mersmak. På den måten kom jeg inn i akademia og har blitt der siden.
Livet ble litt annerledes enn hva jeg opprinnelig hadde trodd. Personlig hadde jeg et mål om å jobbe i næringslivet og bli leder. Det ble jeg ikke, og jeg tror heller ikke at jeg hadde blitt noen god leder. Jeg angrer ikke på valget av akademia, hvor jeg kan forfølge nysgjerrigheten i samtale med dyktige kollegaer. Jeg liker å jobbe sammen med andre og foretrekker å lykkes som team og har ikke behov for å stå alene på toppen og skinne. Kanskje jeg ikke er «slem» nok eller «brutal» nok. Jeg synes mange ledere i det private ofrer vanvittig mye, mange er ofte kyniske i sin maktbruk. Jeg er ikke helt den typen. Jeg heier heller på teamet.
Hvordan kobler en fagnerd av?
Jeg er nysgjerrig og leser mye, men jeg liker å ha en grunn til å lese. Når jeg leser, så tenker jeg at dette vil jeg formidle til flere. Da skriver jeg det ned, og sender det ofte til aviser eller noen som kan formidle det videre til et større publikum. Jeg er ikke den som setter meg ned med en krim, da skal flyturen være veldig lang.
Vil ikke bli sint og sur
Jeg vil definitivt gi meg når jeg blir 70. Det må være noe annet å gjøre i livet enn å jobbe – selv om jeg elsker jobben min og kollegaene på NHH. Jeg vil ikke bli en gammel gubbe som blir sint og sur på livet fordi man må gi seg.
Mange innen vårt yrke gruer seg til å bli pensjonist og spør seg selv: Hvem er jeg når jeg ikke er professor eller administrerende direktør? Jeg har ikke det syndromet. Man må kunne redefinere seg selv, og ikke tviholde på noe som ikke er lenger. Noen nekter å gi seg, de innser ikke at toppen er nådd for lenge siden, de skal bare jobbe enda hardere, sove enda mindre, til hjulene faller av vogna og kona skiller seg og ungene hater deg. Man må ha fornuft.
Hvem vet, når jeg har rundet 70, så ser du meg kanskje som frivillig i Røde Kors, som lekseleser for ungdom, eller kanskje som taxisjåfør. Jeg har ikke noe behov for å være eksponert når jeg ikke lenger kan være professor på NHH.
Stairway to heaven
Før du ringte, satt jeg og klimpret på gitaren. Jeg har nylig engasjert en gitarlærer for å gjøre noe helt annet, men det må være rock. Jeg spiller for meg selv, E-moll og D-dur. Når jeg blir suveren på «Stairway to Heaven», da leier jeg Royal Albert Hall.