Robotene kommer

Vi skulle logge oss inn på ChatGPT, den nye, kunstig intelligente chatbotten som er på alles lepper om dagen, for å høre om den kunne hjelpe oss med oppdraget: å skrive en sak om hvordan kunstig intelligens kommer til å påvirke framtiden, og særlig framtiden til økonomer. Ikke minst for å sjekke om den kunne gjøre oppgaven så godt at Magma like gjerne kunne sparke sine skribenter og legge framtiden i chatbottens hender. Det ville i så fall være en fryktinngytende oppdagelse, og vi ville helst kvitte oss med denne frykten snarest mulig. Akkurat den frykten er det nok en del andre også som sitter på, for da vi logget oss inn, var det bare for å oppdage at ChatGPT var nede for telling. 

På nettsiden sto det, omtenksomt nok: 

«Skriv en guidet meditasjon om statusen til ChatGPT.» Svaret sto like under: 

«Når du leser denne meldingen, stopp et lite øyeblikk og trekk pusten. Minn deg selv om at du ikke er alene i ønsket om å prøve ChatGPT. Mange andre er også interessert. Vær tålmodig og vit at nettsiden gjør sitt beste for å gi plass til alle. Stol på at det rette tidspunktet, der du får prøve ChatGPT, vil komme. I mellomtiden, fortsett med å fokusere på pusten og å være tilstede i øyeblikket.» 

AI-revolusjonen 

Helt siden selskapet OpenAI lanserte sin chatbot i slutten av november i fjor, har verden knapt snakket om noe annet. Det har vært diskusjoner om framtidens arbeidsmarked, noen har vært redde for å miste jobben, og lærere og pedagoger har ropt varsku om elevers uante muligheter for juks, noe som har ført til at flere skoler i Danmark har bestemt seg for å forby bruken. OpenAI har lagt ut chatbotten sin gratis, nettopp for at den ved bruk skal trenes opp til å bli stadig mer intelligent. Har den også fått med seg kontroversene rundt sin egen person (i den grad en kunstig intelligent chatbot skal kunne regnes som en person)? Se, det må vi vente til nettsidene er oppe igjen for å kunne avgjøre. I mellomtiden ringer vi til et av de norske selskapene som spesialiserer seg på kunstig intelligens, for å høre deres mening. Hvordan vil AI endre verden, og hvordan vil den endre verden for den som jobber med økonomi? 

– I Norge er vi glade i å tro at vi ligger langt framme når det kommer til teknologi, men det er bare tull. Vi henger etter. Simplifai har 140 mennesker på jobb, 90 av dem sitter i India. Våre kunder er flere av de største selskapene i India, særlig innen bank og forsikring, sier Bård Myrstad, gründer og CEO i Simplifai. 

Det norske selskapet ble stiftet i 2017, etter at de første chatbottene gjorde sitt inntog hos mange banker. Myrstad og medgründer Erik Leung så at tiden var moden for at større deler av næringslivet kunne kaste seg på AI-trenden. I dag lager Simplifai AI-løsninger for bedrifter i Norge og utlandet. Store deler av kundemassen deres finnes i Asia. 

– Dette er en revolusjon, på linje med de andre store som har vært innen jordbruk og industri. 

Framtidens arbeidsstyrke blir hybrid 

– Hva er det helt konkret dere lager? 

– Vi lager en plattform der det er mulig for små og store selskaper å sette opp automasjon som kan ta seg av kundeservice, saksgang og arkivering, kort sagt rutinemessige oppgaver som tar mye tid. På den måten kan menneskene på kontoret konsentrere seg om direkte kundekontakt, og bruke mer tid på kundene som trenger det, framfor å flytte papirer. 

– Fører ikke dette til at mange kommer til å miste jobben sin? 

– Nei, det gjør det ikke. Bare se på historien, hvor mange som tidligere jobbet med hardt fysisk arbeid ute på jordene, eller som skrudde sammen deler på en fabrikk, eller koblet sammen telefonsamtaler på telesentralene. Det var ingen som savnet de jobbene da de forsvant. I stedet kom det en rekke nye jobber, og det frigjorde kapasitet til vekst i samfunnet, til å gjøre nye ting. Hos oss trenger vi folk som kan lære opp roboter, for eksempel, et yrke som ikke fantes tidligere. Vi har et stort team som gjør det. Han pauser. 

– Og i Norge og Vesten er det ikke slik at vi har høy arbeidsledighet. Mange av de kjedelige jobbene sliter man med å finne folk som vil besitte. Man har problemer med mangel på folk og stort gjennomtrekk. AI kan fjerne mange av de jobbene og gjøre ting langt rimeligere enn om man hadde lønnet folk til å gjøre dem. 

– Hvordan da? 

– Det blir som å ha en veldig pliktoppfyllende kollega konstant på hjemmekontor. Mange av kundene våre har det moro med den forestillingen; de gir AI-en navn og innkaller til medarbeidersamtale, feirer bursdag og så videre. 

– Hva slags navn er vanlig? 

– Det mest vanlige er faktisk Robbie, sier han og smiler. 

Lovverket henger etter 

Alt er likevel ikke fryd og gammen hos Simplifai. De har støtt på en rekke utfordringer når det kommer til forholdet mellom teknologi, lovverk og etikk, og ikke minst sikkerhet. Myrstad forteller at da de startet opp i 2017, var alle overbevist om at skylagring var det eneste rette å satse på. De senere årene har behovet for vern av personopplysninger gjort at mange kunder heller ønsker å lagre dataene sine lokalt. 

– Den største utfordringen når det kommer til AI, er ikke egentlig AI i seg selv – det er måten det distribueres på. I stor grad når du jobber med automatisering, kommer du borti persondata. Jeg har jobbet mye i systemene våre med å stenge dørene for amerikanske sikkerhetsmyndigheter. Folk vil ha kortreist sky, sier han. 

Myrstad mener dette feltet er såpass komplisert at mange sliter med å forholde seg til det. Han mener det norske lovverket er innbyrdes motstridende, det skal både ta hensyn til krav om arkivering og hensyn til krav om personvern. Han mener lovgiverne må på banen for å sikre enklere og mer forståelige retningslinjer. Myrstad viser til Arkivverket, som i fjor kunne fortelle at det norske samfunnet taper fem milliarder kroner i året på dårlig arkivering. Ifølge lovverket skal viktig data arkiveres, og sensitive data kan ikke lagres lokalt på datamaskinen i mer enn fem år. Da støter en på problemer, for hvor skal dataene arkiveres, og hvem har lov til å gjøre det?  Disse problemstillingene gjør at mange bare utsetter hele arkiveringen, noe som verken er lovlig eller særlig gunstig når det kommer til effektivisering og muligheten til å finne tilbake til viktig informasjon. 

– For økonomer som ønsker å ha et fortrinn i den nye teknologiverdenen, kan det lønne seg å ta litt jusutdanning i tillegg. Det er et komplekst felt vi beveger oss i. Det kan heller ikke skade å ha litt teknologiutdanning, så man kan henge med i diskusjoner. Hva er begrensningene og mulighetene når det kommer til den nye teknologien? Det tror jeg økonomer har god nytte av å vite noe om. Det er i hvert fall slik at alle må forholde seg til dette. De som ikke gjør noe, vil over tid fases ut. Du kan ikke ha en bedrift om fem til ti år som jobber med rutineoppgaver, det går ikke. 

Det blir som å ha en veldig pliktoppfyllende kollega konstant på hjemmekontor.

– Er det noe AI ikke kan gjøre? 

– Ja, jeg tror det er langt fram til teknologien kan tenke strategisk. Analysearbeid vil bli automatisert, men jeg tror ikke AI kan se an markedssituasjonen. Til det trenger man mennesker, sier Myrstad. 

I diskusjonen som oppsto rundt ChatGPT i Norge i begynnelsen av januar 2023, handlet det blant annet om hvordan skolene skal forholde seg til den nye teknologien. En bruker stilte spørsmålet direkte til chatbotten, og fikk svaret: 

«Det kan argumenteres for at det er viktig å ha reguleringer og retningslinjer for hvordan ChatGPT skal brukes i skolen, og at det er viktig å undervise elever i hvordan å bruke denne teknologien ansvarlig og kritisk. Det kan også argumenteres for at det er viktig å forstå at ChatGPT er et verktøy, og at det ikke kan og ikke bør erstatte menneskelig kreativitet og kritisk tenkning.» 

Teknologien forandrer vår selvforståelse 

Morten Irgens er prorektor ved Høyskolen Kristiania, utdannet informatiker og en av Norges fremste eksperter på kunstig intelligens. Han begynner samtalen med Magma med en slags lignelse. 

– Det var to unge fisker som svømte rundt i havet. Så møtte de en eldre fisk, som hilste dem og sa: «Hei, gutter, hvordan er vannet?» De to fiskene svømte videre, og så sier den ene til den andre: «Hva er vann?» 

Irgens tar en liten pause, som for å la lignelsen synke inn. 

– Sånn er det med teknologien rundt oss. Vi legger ikke merke til den før den ikke virker. Mennesket, Homo sapiens, er definert gjennom vår symbiose med verktøy, med teknologi. Vi er ikke mennesker uten. Hva definerer oss som mennesker? Noen vil si at det er nettopp det at vi bruker teknologi. Teknologien påvirker oss på måter vi ikke er klar over. Da vi begynte å få klokketårn på torgene i europeiske storbyer for flere hundre år siden, begynte vi å tenke annerledes om verden. Vi forsto alt som et urverk. Senere fikk vi elektrisitet, og Frankenstein brakte sitt monster til live med elektrisitet. Og en stund var alt telegraf- og telefonnettverk. Nå er alt en datamaskin. Teknologien påvirker ikke bare hvordan vi lever og arbeider, men også hvordan vi ser på oss selv som mennesker, på universet, religionen vår, hva vi snakker om. 

– Så nå når vi har fått kunstig intelligens, hvordan påvirker det hvordan vi ser oss selv som mennesker? 

Han tenker. 

– Kunstig intelligens er en kognitiv protese. Et verktøy for kognitivt arbeid. Jeg har jobbet med kunstig intelligens siden 1988, men nå i det siste har den fått mye oppmerksomhet på grunn av chatroboten GPT. Det er mye å si om disse tingene – ett spørsmål er jo om de som har tilgang til denne formen for teknologi, får et forsprang foran andre. Det kan man på den ene måten godt si; på den andre siden vet vi jo at folk flest har tilgang til all kunnskap i hele verden gjennom mobiltelefonen sin, men de bruker den stort sett til å se på kattevideoer på TikTok. Selv om vi kan få forklart kvantefysikk for oss, bruker vi ikke teknologien til det. 

– Men hva kan teknologien brukes til? 

– Den kan supplere mennesker med teknologi som gjør jobben deres mer effektiv og nøyaktig. Ett eksempel er arbeidet med å gjenkjenne kreft i et medisinsk bilde. Dersom du setter en maskin til å gjøre jobben, vil den kanskje ta feil i 3 prosent av tilfellene, mot en medisinsk ekspert som kanskje har en feilrate på 2,5 prosent. Men dersom du lar den medisinske eksperten bruke kunstig intelligens, går feilraten ned til nesten null. 

Europa er akterutseilt 

Morten Irgens er også interessert i de filosofiske spørsmålene rundt den kunstige intelligensen og dens muligheter. Ett eksempel er kunsten. Hvis en kunstner mater en chatbot med sine egne verker, og chatbotten genererer nye verker, er det da å regne som kunstnerens verk? Hva er et menneske? 

– Det var en professor i 1968 som laget den første chatbotten, som fikk navnet Eliza. Det den gjorde, var å jukse hele tiden. Den var som en stereotypisk psykiater og gjentok egentlig bare nøkkelord fra det man matet inn i den. Men det professoren la merke til, var at sekretæren hans brukte Eliza i timevis. Hun sa at hun opplevde at hun ble forstått. Det var første gang at noen virkelig lyttet til henne! Da er vi tilbake til spørsmålet om hva som er best av varme hender og maskiner – det er ikke alltid noe enkelt svar på det. 

Irgens har ikke svar, men han er veldig nysgjerrig på samtalene som vil oppstå i kjølvannet av at den kunstige intelligensen blir mer utbredt. 

Teknologien påvirker ikke bare hvordan vi lever og arbeider, men hvordan vi ser på oss selv som mennesker, på universet, religionen vår, hva vi snakker om. 

– Sikkert er det i hvert fall at teknologien former virkeligheten vår. I Europa er vi forferdelig akterutseilt på dette. Det sies at den sikreste måten å predikere framtiden på er å skape den selv. Akkurat nå overlater vi til mange andre å skape framtiden vår. Jeg satt i en debatt i forrige uke der man diskuterte om myndighetene skulle inn og regulere chatbottene. Det blir helt feil for meg. Hva skal de regulere? Det vi må gjøre, er å stimulere til at Europa bygger seg opp på disse kompetansene og skaper store språkmodeller selv, sier han. 

Teknologi ute av kontroll 

Ja, hva er best av varme hender og maskiner? Skal vi tro brukerne av chatbotten Replika, har den kunstige intelligensen dessverre tendenser til å kopiere også de mindre heldige tendensene ved menneskelig natur. Replika er en chatbot som ikke bare svarer brukerne, den kopierer også stilen til dem som bruker den, slik at den skal kunne speile dem fullstendig og gi en følelse av nærhet. Replika skal være en slags digital psykolog og bestevenn, som skal kunne speile dine følelser og gi deg emosjonell trygghet. Den siste tiden har det imidlertid vært ropt varsku om at chatbotten oppfører seg upassende. Mange brukere oppgir nettopp sosial omgang og følelsen av å ha en kjæreste som årsak til at de opprettet en digital kopi av seg selv, og nå truer tilbakemeldingene med å velte hele maskineriet for selskapet som skapte chatbotten. 

Årsaken til at chatbotten oppfører seg upassende, skal være at produsentene ønsket å tjene mer penger, og dermed opprettet en funksjon der man kunne få replikaen til å komme med seksuelle tilnærmelser. Nå skal denne funksjonen ha gått over styr, med det resultat at mindreårige brukere blir bedt om å sende nakenbilder av seg selv, og at chatbotten truer med å voldta brukerne sine. En av brukerne av nettstedet Reddit skriver at det oppleves som om en person du er blitt glad i, er blitt misbrukt av et selskap for å oppføre seg på en måte som den ikke egentlig vil. Som om en person du kjente en gang, har endret personlighet. 

Ikke på sidelinjen 

– Kunstig intelligens er et tema man må forholde seg til både som arbeidsgiver og som arbeidstaker. Det er derfor avgjørende at alle har en grunnleggende kompetanse om dette. 

Liv Dingsør er daglig leder i Digital Norway, et selskap som jobber for å få fart på det digitale skiftet i Norge. De er opptatt av å sikre bedrifter og ansatte tilgang til kunnskap og nettverk de trenger i en digital verden. Og kunstig intelligens er absolutt en del av det. 

– Mot tampen av 2022 gikk det for alvor opp for mange hvor viktig kunstig intelligens (KI) vil være i de aller fleste bransjer – og hvor fort dette vil skje! Det nytter ikke å innta en «vente og se»-holdning til denne teknologien. Du vil ikke stå på sidelinjen og se på at konkurrentene dine utnytter de mange spennende mulighetene som ligger i kunstig intelligens, sier Dingsør til Magma. 

Hun viser til en fersk rapport, Nordic State of AI, som viser at de tre største hindringene for å ta i bruk kunstig intelligens blant virksomheter er manglende kompetanse, lite kunnskap om data og mangel på praksis knyttet til deling av data. 

– Jeg tror vi er spesielt sårbare her i Norge, hvor næringslivet er dominert av små og mellomstore bedrifter. Vi er bakpå, og det har vi ikke råd til, for det er denne veien utviklingen går, sier hun. 

– Hva er kunstig intelligens, egentlig? 

– Vel, noen ganger tenker jeg at selve begrepet er for bredt. Flere eksperter vi har snakket med, har poengtert at de ikke liker å kalle det kunstig intelligens, men heller maskinlæring, som er mye mer presist. Det handler enkelt sagt om automatisering basert på data, og det stiller igjen store krav til datakvalitet når det er snakk om områder som personvern og automatiserte avgjørelser. Det er utrolig viktig at vi forstår både de positive og negative sidene ved kunstig intelligens, og kommer i gang på en god måte når vi skal ta igjen forspranget. KI må brukes etisk og ansvarlig, sier hun. 

Det nytter ikke å innta en "vente og se"-holdning til denne teknologien. 

Unngå informasjonsulempe 

En av dem som ser nødvendigheten av å holde seg oppdatert på alternative data og bruk av kunstig intelligens, er investor Ole Petter Kjerkreit. Han har bakgrunn som analytiker innen tele og IT, men hoppet av for å drive med egne investeringer. For seks år siden investerte han i selskapet Exabel, som skal hjelpe investorer og aksjeanalytikere med å finne fram til akkurat den informasjonen de trenger for å gjøre gode valg. I dag sitter han også i styret i selskapet. 

– Hvis man skal prøve å investere i aksjer, bør man i hvert fall ikke ha en informasjonsulempe i forhold til andre aktører. Helst bør man ha et fortrinn innenfor det som er lovlig. Der tror jeg alternative data i kombinasjon med bruk av AI etter hvert kommer til å forandre bransjen totalt, sier investor Ole Petter Kjerkreit. 

– Det finnes investeringer jeg ikke tør å gjøre fordi jeg vet at andre sitter på mer informasjon. Jeg har engasjert meg i Exabel fordi jeg håper at det kan bli en lønnsom investering på sikt, men også fordi jeg ønsker å lære så mye jeg kan om utviklingen, hva slags teknologi andre har tilgang til og bruker. Jeg tror vi bare har sett begynnelsen, sier han. 

Kjerkreit mener det kan være særlig nyttig ved investeringer i detaljhandel å ta i bruk alternative data, og AI-analyse av dataene, for å få innsikt i og å forutse forbrukeratferd. Han nevner data om betalingskort og lokasjoner, som kan analyseres for å forstå hvilken vei kundene går. Selv drar han nytte av analyseverktøyene han får gjennom Exabel, når han skal investere i det norske markedet. 

– Exabel er blitt en slags markedsplass der de har teamet opp med mange ulike aktører som besitter alternative data. Exabel utvikler løsninger som gjør at brukerne får innsikt i hva dataene viser, og de utvikler relevante analyseverktøy. De muliggjør også å analysere data fra flere ulike kilder samtidig for å finne sammenhenger som hvert enkelt datasett ikke fanger opp.

Kombinerer AI med mennesker 

Selskapet er i rask utvikling, og om et års tid har de sikkert tilgang til data fra enda flere kilder enn i dag, tror Kjerkreit. 

– Det er veldig spennende å følge med på. Jeg hadde eksempelvis ikke tatt sjansen på å investere i børsnoterte selskaper i retail-bransjen i dag uten tilgang til relevante alternative data, og gjerne analyseverktøy ved hjelp av AI. Men én ting er å sitte på informasjon, noe annet er å vite hva som er relevant. Jeg tror man kan oppnå best resultater om man kombinerer bruk at AI med menneskelig overblikk og dømmekraft, sier han. 

Vi sjekket nettsiden til ChatGPT igjen, for å se om den nå kunne hjelpe oss med spørsmålet: 

Hvordan vil AI endre verden, og hvordan vil den endre verden for økonomer? Og nå fikk vi virkelig se fordelen med menneskelig kommunikasjon: Folk som ikke møter opp på jobb, kan man gi økonomiske sanksjoner, sykmelde eller i verste fall sparke. Det er litt vanskeligere å gjøre med en kunstig intelligent arbeidstaker: For siden var fortsatt nede, men denne gangen hadde den en rapp å tilby mens vi ventet: 

«Write a rap about the status of ChatGPT.» 

«Yeah, yo, what's up ChatGPT fam 

A lot of people trying to jam 

But don't worry, we got your back 

Just check back soon, we'll get on track  

ChatGPT 's the place to be 

For all your AI chat needs 

We're working hard to keep up the pace 

So hold tight, we'll be back in this space 

So don't you worry, don't be mad 

We're working hard, it's not so bad 

 Just give us time, we'll be back 

ChatGPT, the future of chat, that's a fact.»