– Offentlig sektor må beholde de gode hodene - og det koster
Econa forhandler gjennom Akademikerne i årets hovedoppgjør i offentlig sektor på vegne av cirka 6000 ansatte i stat, kommune og Spekter. Forhandlingssjef, Marianne Kringlebotn, er klar på at lønnsoppgjøret må gi en reallønnsvekst. Hvis ikke frykter hun at færre av Econas medlemmer vil bli værende eller søker jobb i offentlig sektor.
Forhandlingene starter nå.
Dyrtid, økte lånerenter, krig i Europa og sterk etterspørsel etter arbeidskraft er bakteppet for årets tariffoppgjør.
- Offentlig sektor kan ikke leve i et vakuum. De skal løse store samfunnsutfordringer og sikre velferden for deg og meg. Da må de kunne tiltrekke seg og beholde de beste hodene. Spennende oppgaver er ikke nok alene, de må være konkurransedyktige også på lønn, sier Marianne Kringlebotn, forhandlingssjef i Econa.
I staten skal rammen for oppgjøret først forhandles mellom de sentrale partene. Her har vi forventninger til konstruktive forhandlinger, hvor resultatet gjenspeiler utfordringene staten har, blant annet knyttet til kompetanseflukt og utfordringer knyttet til å rekruttere nødvendig kompetanse. Det er lønnsrammen som fastsettes sentralt, mens pengene skal forhandles lokalt i den enkelte virksomhet. Et absolutt krav fra Akademikernes side er at vi skal beholde vår avtalemodell, og at alle lønnsmidler skal ut til kollektive, lokale forhandlinger i virksomhetene.
Econa krever reallønnsvekst for våre medlemmer i offentlig sektor i 2024. Econa forventer at årets oppgjør legger til rette for å minske avstanden mellom lønnsforskjellene for våre medlemmer i privat og offentlig sektor. Dette er det klare budskapet vi nå går inn i forhandlingene med.
Teknisk beregningsutvalg la fram sin foreløpige rapport 16. februar 2024. Denne viser at det er statlig sektor som har hatt best lønnsvekst i 2023, 6,4 prosent mot 4,8 prosent i NHO-området og 5,6 prosent for kommunal sektor.
I kommunal sektor er de fleste av Econas medlemmer plassert i kapittel 5, som betyr at all lønnsdannelse skjer lokalt i kommunen. Noen av våre medlemmer jobber i skoleverket som har sentrale forhandlinger i strid med Akademikernes krav om lokal lønnsdannelse. Oslo kommune er et eget forhandlingsområde hvor Econa har 130 medlemmer.
- Hvis våre medlemmer i offentlig sektor i 2023 har fått mer enn rammen, er dette et uttrykk for en sårt tiltrengt tilpasning. Det er et svært stramt arbeidsmarked med få arbeidsledige, særlig blant høyt utdannede, sier Kringlebotn.
Her finner du nyheter om lønnsoppgjøret 2024
Forhandlingene starter nå
Econa er aktivt med i lønnsoppgjøret gjennom forhandlingsutvalgene i Akademikerne og SAN. Innspurten i oppgjørene skjer i dagene før 30 april. 30 april, før midnatt, går fristen ut. Blir ikke partene enige da, går oppgjøret til Riksmekleren. Innspurten i meklingen i stat og kommune er 23. mai (ved midnatt). Akademikerne Helse og SAN har andre frister.
De innledende forhandlingene om A-delen for Spekter helse og SAN foregikk 9. april.
Econa sender fortløpende ut nyhetsbrev og oppdateringer fra forhandlingene til aktuelle medlemmer.
Ikke tull med avtalen vår!
Akademikerne representerer rundt 44 000 medlemmer i staten. Det gjør oss til den største hovedsammenslutningen i sektoren, større enn LO, Unio og YS.
Akademikerne fikk en egen hovedtariffavtale i 2016. Unio sluttet seg til denne avtalen i 2022. LO Stat og regjeringen har i forkant av årets forhandlinger varslet at de ønsker seg tilbake til den gamle felles tariffavtalen der et absolutt premiss er sentrale lønnstillegg. Et absolutt krav fra Econas side er at Akademikerne skal beholde vår avtalemodell, og at alle lønnsmidler skal ut til kollektive, lokale forhandlinger i virksomhetene. Dette er et krav vi er villige til å streike for om det blir nødvendig.
En felles hovedtariffavtale som tar utgangspunkt i at det skal gjennomføres sentrale tillegg med lavtlønnsprofil, vil føre til en ytterligere sammenpressing av lønnsstrukturen i staten. Det vil være i strid både med våre interesser og etter vårt syn i strid med de behov arbeidsgiverne i staten har.
Virksomhetene har ulike mål og utfordringer og lønnsstruktur og nivå vil variere fra virksomhet til virksomhet.
Det er de lokale partene som best kjenner de lokale forhold og som best er i stand til å vurdere hvordan lønnsmidlene bør fordeles.
Lokal fordeling av lønnsmassen gir partene mulighet til å anvende lønnsmidlene mest mulig effektivt.
I Spekter har de sentrale parter fastsatt prinsipper og premisser for gjennomføring av de etterfølgende lokale B-delsforhandlingene hos de lokale partene i den enkelte virksomhet. Det er fastsatt en frist for å melde bistand og en frist for når de lokale forhandlinger må være avsluttet. I Spekter forhandles ikke lønnen sentralt, kun lokalt. Dette er i tråd med Akademikernes politikk om at lønnsutvikling for medlemmene skjer på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale, kollektive forhandlinger.